Jeg vil ta et oppgjør med høyrepartiene når det gjelder frihet. Jeg synes det er skammelig at de fortsatt har enerett på det begrepet, når det burde være åpenbart for de fleste at friheten de tilbyr ikke er så reel som de sier den er.
For meg er friheten til mine foreldre å slippe å bekymre seg om mine søstre skal få barnehageplass eller ikke, mye viktigere enn friheten til å ikke bidra til fellesskapet.
Når de borgerlige partiene snakker om frihet, har de misforstått.
De snakker om en frihet som baserer seg på tilbud fra markedet, og hvordan i granskævven skal grandtanten min som bor i Rendalen, ha like mange valgmuligheter når det gjelder sykehjem som den andre grandtanten min som bor midt i trondheim sentrum???
For meg er friheten til å kunne bo hvor som helst i norges vakre land, og vite at du skal få det samme, gode tilbudet (med lokale variasjoner), uansett hvor du velger deg som hjemsted, det aller viktigste.
Derfor er det den retningen Arbeiderpartiet vil at samfunnet skal gå i, og derfor er det Arbeiderpartiet man bør stemme på, om man bryr seg om reel frihet, og ikke den liksom-friheten vi tilbys av de mørkeblå.
21 kommentarer:
Du er en inspirasjon, Johannes ;)
Johannes, du har misforstått. Det at du klarer å komme opp med en obskur definisjon av begrepet frihet, gjør det ikke sant. Frihet betyr retten til å kunne gjøre det man vil. Libertarianisme er et prinsipp om at alle skal ha full frihet så lenge de ikke innskrenker andres frihet. Sosialisme er tanken om at individets frihet må reguleres til individets og samfunnets beste.
Olve, jeg setter pris på om du ikke bruker arrogante hersketeknikker.
Det at du klarer å undergrave mine argumenters troverdighet gjør ikke dine argumenter noe bedre. Vennligst hold deg for god for det her på min blogg.
Du har et poeng, derimot som jeg er helt enig i. Frihet er individets rett til å gjøre det det vil, så lenge det ikke innskrenker andres frihet.
Men hva er det privatisering av skolene gjør? Jo, det gir de rike muligheten til å velge, på bekostning av de fattige, som ikke vil få råd til å gå på disse skolene.
Og hva er det konkurranseutsetting av eldreomsorgen gjør? jo, det gir individene som bor steder der det er marked for eldreomsorg masser av mulighet til å velge. Men de som bor i distriktene, der det ikke er stinn av eldre og grunnlag til å ha f.eks mer enn ett eldrehjem i kommunen, får da fortsatt ikke muligheten til å velge, og dårligere tilbud, ettersom bedrifter som ikke har noen å konkurrere med, stagnerer og blir til dårlig tilbud.
Når det gjelder privatskoler, jeg tror jeg har sagt dette en milliard ganger (riktignok ikke til deg), Unge Høyre vil fullfinansiere privatskoler. Fullfinansiere. Et rikt tilbud for alle. Ikke noe klasseskille.
Dette gjelder selvfølgelig også for eldreomsorgen.
Det er mer hold i argumentet ditt om distrikter, og jeg legger ikke skjul på at det du sier er riktig; folk i byene vil få et mye bedre tilbud enn de i distriktene. Men det at noen får et bedre tilbud betyr jo ikke at andre får det dårligere, så hvorfor forhindre det? Dessuten må du ikke glemme at alle fortsatt har rett til å bo der de vil, det er ikke sånn at eldre i distriktene må holde seg i distriktene.
Dessuten synes jeg det er at du hevder (i mye større grad enn meg) at aktører uten konkurrenter stagnerer og blir dårlige er pussig, når du selv forsvarer et statlige skole- og eldrehjelpsmonopoler.
Du har ikke sagt det til meg, nei. Og jeg kan være tilbøyelig til å være enig i deler av det å fullfinansiere privatskoler. Problemet ligger i at Høyre vil åpne for at hvem som helst skal få lov til å starte en skole, uannsett hva slags motiv som ligger bak.
Jeg mener at man enten bør fullfinansiere privatskoler med alternativ pedagogikk, eller innlemme den alternative pedagogikken som et valg i den offentlige skolen, og dermed forby alle private skoler. For dette handler om balansen mellom valgfriheten til utdanning, som er festet i europarådets menneskerettigheter, og ønsket om en fellesskole der alle, uansett bakgrunn går på samme skole.
For det er det som har gjort det norske samfunnet så egalitært som det er. Hvis de rike hadde gått på en skole, de fattige på en, de kristne på en og de muslimske på en, ville vi sett at forskjellene mellom grupperinger i samfunnet ville økt raskere enn det det gjør i dag.
Nei, det er ikke sånn at min grandtante på 85 som bor i rendalen, MÅ bo i rendalen. Men prøv å forklar henne om at hun må flytte til koppang, elverum eller kanskje hamar, fordi det ikke lønner seg å drive i distriktet??
Det henger ikke på greip.
Den største forskjellen på private og offentlige aktører, Olve, er at de offentlige aktørene er underlagt politisk styring i alt de gjør. Hvis en offentlig tjeneste stagnerer, noe som desverre skjer litt for mange steder, kan man løse det med litt bedre politisk styring.
En privat aktør, er nettopp det: Privat. Dvs at de forholder seg til en kontrakt med det offentlige hvor de gjør akkurat det som står i kontrakten, og ikke mer, fordi de skal tjene penger. Det gjør at man må vente med å gjøre noe for å hindre stagnasjon, til man har reforhandlet kontrakter, som ofte har tidsrammer eller oppsigelsesklausuler osv.
Så jeg mener at det er ganske naturlig å være for et statlig, politisk styrt (les: folkestyrt) monopol, enn et privat, markedsstyrt alternativ som først og fremst kommer selskapseiere og private bedrifter til gode
Må jeg virkelig forklare disse enkle, økonomiske prinsippene til deg? I et velinformert samfunn tilsvarer etterspørsel kvalitet. Med andre ord er det slik at jo bedre skolen er, jo flere elever vil gå på den. Så lenge de som driver skolen har egeninteresse i at skolen får mange elever vil det være en direkte sammenheng mellom hvor god skolen er og hvor mye den tjener. Dette vil forsterkes ytterlige hvis skoleledelsen har aksjonærer å stå til rette for. Derfor vil svakheter, eller en stagnasjon, føre til umiddelbar skjerpelse. Det samme kan ikke sies om offentlige aktører. Der skjerpelser i private foretakender skjer umiddelbart, har ledelsen i offentlige skoler liten interesse i at skolen går bra. Det er ikke en gang fritt skolevalg i barne- og ungdomsskolen, så de offentlige skolene får det samme antall elever uansett. Sammenligner man den umiddelbare responsen man får i et marked kontra statlig styring, kommer det offentlige dårlig ut. Det offentlige styres, som du sier, av politiske vedtak, men disse skjer som regel med flere års mellomrom, de blir ikke gjennomført og blir de det, virker de som regel ikke.
Dessuten har du misforstått. Det er ikke sånn at skoler enten har alternativ pedagogikk ELLER kun er opptatt av profitt. Det finnes idealister i både offentlig og privat skole, alternativ eller ikke. Skole er heller ikke så lønnsomt. Dessuten, er man så opptatt av profitt at det går ut over undervisningen, som John Bauer-skolen, vil det også gå ut over skolens inntekter. På dette punktet er markedet nådeløst og effektivt.
Uansett er det irrelevant hva slags motiver som ligger bak, siden det er kvaliteten på utdannelsen som avgjør hvor store inntekter skolen får. Det virker heller ikke som du har fått med deg Unge Høyres politikk på dette området. Vi vil ikke arbeide ut i fra individuelle kontrakter, men utvide stykkprisordningen, slik at statsstøtten blir direkte proposjonal med kvaliteten.
Når det gjelder rike og fattige skoler er svaret enkelt; et tilbud for alle skaper ikke klasseskille.
Når det gjelder religiøse friskoler, er det noe jeg personlig er sterkt i mot, men som ditt parti sannsynligvis er den sterkeste pådriveren for.
Du står og faller på det du starter innlegget ditt med, Olve. "I et *velinformert* samfunn". Og i teorien så fungerer det du skisserer helt perfekt, bortsett fra noen få ting:
Ingen, bortsett fra lærere og skoleledelse, tjener penger på den norske skolen i dag. Og allerede ser vi at det er for lite penger for å få et tilbud som er optimalt nok. DA vil et privat selskap, som faktisk også skal gå med overskudd, slite jævlig. Løsning? Effektivisering? Jeg tror ikke du kan få skviset noe særlig mer penger ut fra å effektivisere noe mer.
Hvem er det som er velinformerte, Olve? Hvem er det som har tid, overskudd og størst bedømmelsesevne til å finne den aller beste skolen til sin lille pode? Er det de aller rikeste som bor på Holmenkollen, eller de aller fattigste, som har mer enn nok med å få husholdningen til å gå rundt?
Jeg har bodd i England jeg, Olve, og gått på Engelsk offentlig skole. Der har de åpnet for fritt skolevalg blant skoler. Og hva tror du skjer? Jo: de med rike, intellektuelle, høyt utdannede foreldre samler seg på en skole, og alle de andre samler seg på andre skoler. Det er dårlig fellesskapspolitikk!!
En annen politikk som føres i england, er at de skolene som gjør det bra på nasjonale prøver (såkalte SATS-prøver) får mere penger fra staten, mens de som ikke gjør det så bra, får mindre.
Hvis ikke dette fører til A- og B-skoler, så vet ikke jeg.
Tenk deg, da. En barneskole på kalbakken som skal sammenlignes med en barneskole på holmenkollen, og få penger deretter? DEn skolen på Ellingsrudåsen trenger MER penger hvis den sliter, ikke mindre!!!
Og den siste tingen som skurrer, er hvordan man skal ta inn elever? Vil du at man skal teste alle 1.-klassingene, der hvor det er for mange søkere? Skal man innføre karakterer på barneskolen, og sile ut de dårlige elevene før 8. klasse, så de beste får valget sitt? Jeg er spent på hvordan du vil gjøre det, hvis det jeg foreslo nå ikke er svaret, og også hvordan du vil forsvare den påstanden, hvis det er det du står for.
Bare kjapt, avslutningsvis: Jeg er personlig også mot religiøse privatskoler, og mitt parti er AUF. Vi har vedtatt at vi er mot alle privatskoler, men at de som tilbyre pedagogisk alternativ skal kunne fortsette til det tilbudet kan tilbys gjennom den offentlige skolen. Er det å drive på for religiøse privatskoler?
Ja, for det å finne ut hvilke skoler som er best for barna er en skikkelig ressurskrevende operasjon bare de rikeste er i stand til.
Dessuten skjønner jeg ikke hvorfor du snakker om England. Jeg har ikke snakket om å differensiere skolers inntekter etter hvilke karakterer elevene får, de som driver skolene har ikke nok egeninteresse i skolene til at dette kan fungere. Jeg støtter heller ikke deres ide om at man kan sette likhetstegn mellom penger og kvalitet, dette har aldri fungert!
Noe annet de har i England er privatskoler som er så dyre at kun de rikeste har råd til å gå på dem. Jeg vil at staten skal fullfinansiere privatskolene, for jeg ønsker ikke et klassesamfunn.
Jeg har derimot ikke noe problem med A- og B-skoler, så lenge elevene fordeles etter deres kompetanse, ikke foreldrenes inntekter.
Jeg er heller ikke spesielt opptatt av den offentlige skolen. Det finnes mer enn nok empiri for at utdanning fungerer utmerket som vare på et marked. Derfor, hvis man klarer å utvikle et system som sørger for at privatskoler blir et likt tilbud for alle, har jeg ingen problemer med å fullfinansiere utdanningssektoren. Dette forutsetter riktignok at man klarer å utvikle et slikt system, noe jeg fortsatt har til gode å se.
Kjære Olve
Innlegget handlet om frihet, ikke skole. Frihet er noe vakkert, muligheten til å leve livet. Å kunne tenke, si og mene uten frykt, å kunne tenke på noe annet enn å overleve dagen, å vite at man har muligheten til å utrette noe. Frihet til å forandre sin egen hverdag.
Kjetil Gjønnes
Kjetil, hvis du er så opptatt av frihet forstår jeg ikke hvorfor du er medlem av AUF, for AUF er et sosialistisk parti, og sosialismen er tanken om at individets personlige og økonomiske frihet må begrenses til samfunnets og individets beste. Jeg er forståvidt helt enig med innlegget ditt, men du opererer med en alt, alt, alt for smal definisjon av begrepet frihet. Jeg anbefaler deg å se denne videon som en på enkel måte forklarer de viktigste prinsippene i libertariansk tenkning. http://www.youtube.com/watch?v=muHg86Mys7I
Olve. Vi kan være enige om å være uenige, men mitt utgansgspunkt er at alle skal ha de samme grunnleggende mulighetene. Derfor vil jeg at man skal være solidarisk med hverandre, og dele litt av sin egen personlige fortjeneste, sånn at de som ikke har like mye som en selv skal få like god utdanning, helsetilbud og eldreomsorg som de som har mer.
Jeg kan se argumentet om at de som har brukt masse krefter på å tjene masse penger og ser at en del av de pengene går ut av kontoen hvert år, synes det er kjipt, men statistikk viser at de aller fleste får mer igjen av staten i løpet av et liv, enn det de betaler i skatt.
Det er den eneste "frihetsbegrensende" faktoren jeg kan se, du må gjerne vise meg flere, men det er ikke sant at vi ikke er for frihet. Husk det at en stor del av friheten vi opplever i Europa i dag er fremkjempet av den moderate arbeiderbevegelsen.
Olve. Stikk og fød.
jeg skrev ikke det:O
men jeg mente det litt selvom;P
For å dra tilbake til der diskusjonen starta; frihet er ikke et begrep høyrepartiene skal ha monopol på.
For meg, er den største friheten jeg kan få trygghet. Uten det ville jeg ikke ha følt meg fri. Og jeg ville ikke ha hatt muligheten til å bruke frihet, selv om den i teori fantes. Derfor mener jeg at det er viktig å bygge et trygt samfunn som er for alle. Uansett hvor mye foreldrene dine tjener og hvor i landet du bor.
Olve, jeg fikk lyst til å fortelle deg om AUFs visjon. Den er som følger:
"Vår visjon er at enkeltmennesker sammen skal skape et fritt og rettferdig samfunn, hvor økologi settes foran økomoni og menneskelige verdier foran materiell velstand."
Dette er det som ligger til grunn for alle AUFs uttalelser, programmer og meninger. Jeg vil spesielt be deg legge merke til delen om enkeltmennesker sammen. AUF har en sterk tro på menneskets ønske om å forbedre verden, at mennesket er solidarisk og vil at alle skal ha det bra. Det handler ikke om å innskrenke indivitets frihet, men å sørge for at alle, også de svakeste i samfunnet har de samme mulighetene.
Kjetil
Hvilken frihet er kjempet fram av den moderate arbeiderbevegelsen? Frihet til å måtte gå på skolen staten sier du skal gå på? Frihet til å motta den lønnen staten ønsker at du skal motta? Frihet til å kun kunne velge den samlivsformen staten ønsker du skal inngå? Frihet til å måtte betale skatt? Frihet til å måtte melde seg inn i elevorganisasjonen? Frihet til innskrenket ytringsfrihet og innskrenket organisasjonsfrihet? Frihet til å ikke kunne gjøre hva man vil med kroppen sin? Frihet til å bare kunne handle når staten vil at du skal handle? Frihet til å bare kunne jobbe når staten vil at du skal jobbe? Frihet til å kunne kjøpe vin fra kun en aktør? Frihet til å måtte betale for tilbud vi ikke vil ha? Beklager, men dere har kjempet mot frihet hele veien. Trygghet er ikke frihet, det er å beskytte individet mot seg selv.
OK, Olve. Jeg skal også her si at vi kan være enige om å være uenige, men akkurat når det gjelder frihet tror jeg faktisk at vi er mer pragmatiske enn Unge Høyre. Hvis friheten til enkeltindividet handler om å få kjøpe vin, og å tegne bilder av mohammed, så greit. Da har vi jobbet mot frihet. Men igjen vil jeg komme med påstanden om at et menneske som er bekymret for jobbsikkerheten sin, fordi arbeidsmiljøloven har blitt kraftig liberalisert (les: Bonndevikregjeringens foreslåtte endringer), ikke opplever seg selv som fritt.
Jeg vil påstå at et menneske som var spilleavhengig, nå føler seg mye friere enn før Regjeringen fjernet spilleautomatene.
Nei, Olve, du har rett i at trygghet ikke er frihet, på begrepsplan. Men i den virkelige verden får du ikke den ene uten den andre, og Arbeiderbevegelsen har gitt mange mennesker mer frihet enn de hadde. Du kan ikke på noen mulig måte nekte for det.
Når det gjelder vin og Mohammad, er begge to gode eksempler på totalt unødvendig frihetsinnskrenkelse. Allikevel, jeg finner det mildt sjokkerende at det er det eneste du får ut av min lange liste over hvordan dere har kjempet mot frihet.
Det at du mener arbeiderbevegelsen har kjempet mot frihet, er fullstendig hårreisende. Spesielt med tanke på ditt eget moderparti, den norske politikkens ukronede bremsekloss, Høyre. Høyresida har generelt lagt vekt på inviduell frihet til å velge det beste tilbudet, hvis man kan betale for det vel å merke.
Det å kunne ta en utdanning er frihet, å kunne forhandle om lønn og arbeidstider er en frihet. At noen mener at deres penger kun skal brukes til å sikre seg selv mer penger heller enn å gi de svakeste i samfunnet de samme mulighetene og rettighetene de kan kjøpe seg er en ganske hensynsløs holdning. At dine muligheter i livet innskrenkes fordi du ikke fikk gå på skole, fordi dine foreldre ikke hadde råd er på grensen til frihetsberøvelse.
Og det at å krenke andres religion skal være mulig? Det er alltid mulig, men å gjøre det bevisst er unødvendig og fordombyggende. Vestens media har i en årrekke fokusert kun på de negative sidene ved Islam. At man svartmaler en religion som faktisk ikke er så ulik ens egen, både i kjerne og historie er ren idioti. Islam forkynner fred, forsoning og samfunnsansvar. Kristendommen var ikke stort mye bedre i middelalderen. Alle religioner endres med tiden, å stigmatisere dem er å miste muligheten til positiv påvirkning.
Legg inn en kommentar