Velkommen skal du være, Ole Henrik Grønn!

Ole Henrik Grønn, som tidligere i år meldte seg ut av KrF, fordi han fant ut at de ikke likte homofile, har meldt seg inn i Arbeiderpartiet, og blir nå representant for Ap i kommunestyret i Sarpsborg. Jeg synes det er helt fantastisk at han valgte oss, og at han nå vil kjempe for de samme sakene som vi gjør.

Velkommen på laget, Ole Henrik!

Samtidig vil jeg rette et lite spark mot KrF. For det er helt utrolig at man som norsk politisk parti i 2008 kan drive med en sånn diskriminering av mennesker. Jeg undres over hva sags påvirkning det å ha sex med menn har på ens vurderingsevne som politiker? Hvor mye dårligere blir hans innsats i eldrerådet eller administrasjonsrådet av at han har en mannlig kjæreste? Det er ikke rom for homofile i Sarpsborg KrF, uannsett hvor mye det hevdes fra sentralt hold, og det at denne saken ikke har fått oppfølging, er ganske utrolig.

Jeg håper at norske velgere skjønner hvem det er de stemmer på når de stemmer på KrF. De stemmer på homo-haterne, kvinneundertrykkerne og de blinde jesus-elskerne. Det å ha en religion er noe veldig positivt. Men når den brukes som unnskyldning for å påføre andre mennesker smerte, som i KrF, har man forvillet seg så langt bort fra det moderne vestlige menneskebildet at det ikke hjelper om man mener andre fine ting.

Skam dere, KrF!

Men dere har kanskje fått deres straff? Ole Henrik er forhåpentligvis den første av mange.

Ja vel - Blogg?

Og så var bloggen i gang. Jeg er ikke den første bloggstarteren i verden, men dog heller ikke den siste. Det er heller ikke noe nytt å skrive blogg om politiske temaer, ikke blandt AUFere som meg selv en gang, men har man noe på hjertet, så har man noe på hjertet, og da får man vel bare skrive da...

Kort om meg selv:

Jeg er 17 år, bor på Nesodden og er aktiv på mange arenaer. Politikken er en av disse. Jeg er med i Ungdomsrådet på Nesodden, AUF, NU og Ungdom mot EU. Det er kanskje åpenbart derfor at jeg er iherdig motstander av at Norge skal bli med i EU, og veldig opptatt av at vi skal løse klimaproblemene. Jeg er for en sterk offentlig skole, men også for at pedagogiske alternativer skal ha plass i samfunnet. 

Jeg mener at det flerkulturelle Norge er et mål, og ikke et problem, men jeg mener også at integreringspolitikken er et vanskelig felt, og at balansegangen medmenneskelighet/naivitet kontra kynisme/realisme er en vanskelig balansegang. Jeg er vettskremt for hva de mørkeblå på den andre siden av skalaen kan komme til å gjøre hvis de mot all formodning skulle vinne valget neste år, og kommer derfor til å jobbe hele det neste året, for å unngå at det skulle skje.

Følg med videre for oppdateringer...