Asylpolitikk er et ømt tema.
Alt for mange har for lite erfaring med asylsøkere til å uttale seg om dem, og alt for mange uttaler seg allikevel. Jeg er en av dem, men så lenge det at jeg ikke har pratet med så mange asylsøkere ligger til grunn for mitt innlegg i debatten, mener jeg at det ikke er noe stort problem.
Det som derimot er et stort problem, er at asylsøkere tydeligvis er et så stort problem for så mange av dem som bor her allerede.
Jeg tror at asylsøkere flest er snille og greie mennesker, men at mangel på hjelp til tilpasning og integrering kan gjøre at flere får lyst til å ta enklere, men kanskje litt juridisk gråere, veier til sine mål. Men det er det veldig mange av oss som gjør, bortsett fra at vi er i en annen situasjon enn dem. Mens vi har til felles at våre "gråsonehandlinger" innebærer at vi får et litt lettere liv, eller har en litt større lommebok, er utgangspunktet til asylsøkerne så vanvittig mye dårligere, at gråfargen oppfattes som mørkere enn mye av det man kunne sammenlignet det med.
Som jeg nevnte tidligere var det mangelen på hjelp fra samfunnets side som jeg tror gjør de få asylsøkerne som blir et problem for oss til et problem. Og siden den hjelpen man får i Norge er av en begrenset mengde (les: pengebevilgningen fra staten), er det jo en løsning som gavner begge parter å stanse flere asylsøkere i å komme til norge - Eller?
Det er vel nettopp her mange konkluderer. Det at færre får komme til landet, og at de som får bli dermed får fler ressurser tildelt, gjør jo at både Norge som samfunn og asylsøkerne med innvilget søknad får det bedre. I tillegg, hvis saksbehandlingen blir bra, er det kun de som trenger det mest som får bli. Men når argumentasjonen er så tynn, skjønner jeg godt at det kommer reaksjoner fra menneskerettighetsforkjempere og venstresiden i norsk politikk.
Fordi det er jo enkeltskjebner vi snakker om. Det er en hel mengde enkeltpersoner med tragiske historier bak seg og drømmer om et bedre liv foran seg - ofte som det eneste de har igjen. Og det er jo selvfølgelig helt forferdelig å tenke på at det er så mange mennesker som har det så fælt at de reiser så langt som til Norge - ofte med fare for liv og helse - i håp om å få et bedre liv.
Og verst av alt er det at det nå skal gå utover mindreårige asylsøkere. For det kan neppe være de yngste som vil bli den største "byrden" på samfunnet? Uannsett hvor umenneskelig det måtte være kan jeg skjønne at for mange asylsøkere er vanskelig for et samfunn å takle, men barn??? De må da vel være førsteprioritet?
Jeg tror svaret ligger et sted. Jeg tror man kan føre en asylpolitikk som er human uten å være naiv. Men jeg tror at den linjen vil bli lettere å finne den dagen forskjellene i verden er på vei ned, og ikke opp. Når man begynner å bygge u-landene, i motsetning til å drive kapitalistisk rovdrift på dem. Når vi skaper små og store felleskap over hele verden, i stedet for å splitte og herske hver for oss. Når vi gir alle en sjanse til å være viktig i sitt eget felleskap, får de lyst til å bli i de felleskapene de har vokst opp i, og da har vi i mye større grad råd og mulighet til å ta imot de som fortsatt skulle ha det vondt.
Men for å gjøre det, må vi kanskje overbevise folk om at de bør bli hjemme for å være med på byggingen?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
10 kommentarer:
Kan du forklare meg forskjellen på rovkapitalisme og godkapitalisme, eller hva du nå enn kaller den kapitalismen du vil tillate?
Jeg mener at markedet kan være en god tjener, i forhold til å sette i live tiltak som kan føre til en velstandsøkning i et land. Men kapitalismen som system utnytter jo de svake til fordel for de sterke, hvis man ikke regulerer den. Derfor mener jeg, uten at jeg er utdannet samfunnsøkonom eller noe sånt, at man bør vektlegge handel som kommer U-landene til gode i større grad, og at de evt skulle kunne få fordeler på verdensmarkedet i en periode, mot at de jobber internt med å skape økoonomisk og politisk stabilitet.
Hvis du skiller mellom god handel og dårlig handel, viser at du ikke har forstått utrykket. Handel betyr at to aktører bytter kapital frivillig. En handel vil alltid være gunstig for begge parter, hvis ikke ville de ikke gått inn i avtalen. Handel, uansett om det gjelder materiell, intellektuell eller menneskelig kapital, vil alltid være gunstig, og den eneste måten den ene parten kan bli utnyttet på er ved svindel (som er ulovlig), prissamarbeid (som er ulovlig) og prisfiksing. Med andre ord er all handel god handel for u-landene.
Din løsning, å gi u-landene fordeler på verdensmarkedet, er derimot ikke gunstig for u-landene, i alle fall ikke i det lange løp, for det vil føre til falsk vekst og kollaps med en gang fordelene forsvinner.
Rovkapitalisme er et tullebegrep, for kapitalisme er et system basert på grådighet og egoisme. Og det er ikke noe galt i det, for det er resultatene som teller, ikke intensjonene. Tallene er klare; kapitalisme har løftet millioner ut av fattigdom, det har ikke planøkonomi eller sosialisme.
Olve, du tar feil. Det finnes god handel og dårlig handel, i den forstand at de rike landene ikke har like store behov for å handle med de fattige som vise versa. Vi sitter på ressursene, og pengene. De sitter på noen råvarer som de må selge for å kunne drive noen som helst slags form for stat, og dermed presses prisene ned. Det skjønner til og med du.
Ja, Olve. Du har helt rett i at kapitalismen har løftet mange ut av fattigdom, men den relative fattigdommen, forskjellen mellom de aller rikeste og de aller fattigste har økt betraktelig. Slapp av, jeg mener ikke at vi ikke skal basere oss på kapitalismen som system, men de landene i verden som fungerer best, er de som har hatt sterke, men ikkerevolusjonære arbeiderbevegelser. Det er sosialdemokratiet som behandler sine innbyggere mest rettferdig og som driver de økonomiene som går for å være blant de beste i verden, sett i forhold til innbyggertall.
Bare så det er sagt
Nei, jeg tar ikke feil. En velinformert, lovlig, frivillig og fri handel er alltid en god handel. Svindel, slaveri og andre overgrep er ikke gode handler, men det er heller ikke lovlig. Prisfiksing, tollmurer og subsidier fører ikke til gode handeler, men dette er ikke fri handel, og jeg er en utrolig sterk motstander av dette. Dette er, så vidt jeg vet, ikke AUF.
Så hva er da problemet? Problemet er ikke at vi presser ned prisene (hvis man overser vestens egoistiske proteksjonisme) og utnytter u-landenes ressurser (hvis man overser lovbrudd og korrupsjon). Problemet er at u-landenes befolkning ikke selger en verdifull vare! Vi kan ikke løse problemet med prisfiksing, eller ved å gi u-landene fordeler, dette vil bare føre til kollaps når fordelene fjernes. Vi må jobbe for utvikling, infrastruktur, frihandel og demokrati. Det må bli attraktivt for multinasjonale selskaper (fun fact: multinasjonale selskaper har statistisk sett høyere lønn og bedre arbeidsvilkår enn andre selskaper) å investere i u-landene og i de fattiges arbeidskraft! Det må bli mulig for innbyggerene å produsere etterspurte varer og selge dem på verdensmarkedet!
Trenger du et bevis på at økt pris på råvarer ikke virker, bare ta en titt på matkrisen (som du kanskje husker, hvis du ikke har blitt for blendet av finanskrisen), som er en kraftig økning i prisen på råvarer, spesielt matvarer. I følge din logikk burde jo dette bedre situasjonen for u-landene. Har den gjort det? Nei, den har gjort det mye, mye verre.
Ellers synes jeg ditt argument om relativ fattigdom er ganske artig. Relativ fattigdom. I så fall er jeg fattig i forhold til Kjell Inge Røkke.
Bullshit!
Fattigdom måles i forhold til prisen på basalbehovene (mat, varme, ly etc), ikke i forhold til hva andre tjener. Det er ikke sånn at hvis noen blir rikere blir andre fattigere. Heller motsatt, for rike mennesker investerer som regel mesteparten av pengene.
Greit, Olve. I Unge Høyres fantastiske verden, hvor kapitalismen er feilfri, alle parter er fullt informerte hele tiden, og ingen har kyniske baktanker eller sleipe triks i ermet, er enhver handel god. Og som regel er fri handel også god i det virkelige samfunnet også. men ikke alltid. Dessuten trenger det ikke være slik at selv om handelen er god for begge parter, gavner den alle i det ene landet allikevel.
Derfor må man hjelpe U-landene på vei, enten med pisk eller med gulrot. Siden det er dumt å skulle straffe et land fordi innbyggerne i landet ikke blir behandlet bra, må man bruke gulroten som middel.
Og du vet like godt som meg at det er mulilg å gi en part fordeler en periode, for så å gradvis fase ut den fordelen, uten at hele samfunnet kollapser. Det er tåpelig å påstå noe annet.
Og ja, jeg er helt enig med deg i at man må endre produksjonsmønstrene i de fattigste landene, og man må også jobbe for infrastruktur, utdanning og demokrati.
Du er fattig i forhold til Kjel Inge Røkke, Olve. Men du har såpass mye at du (vil jeg tro, du er tross alt medlem av Unge Høyre :p ) klarer deg helt fint! Men det at de fleste blir rikere, gjør jo også at priser kan økes (folk er som regel villig til å betale en prosentandel av sin inntekt for noe. prisen i seg selv er ikke så viktig) Og dermed kommer relativ fattigdom inn i bildet igjen.
På et lite plan kan man sammenligne det med barna som ikke kan dra i bursdagselskaper, fordi foreldrene ikke har råd til å kjøpe gave. På stort plan kan man se på alle de som ikke har råd til sykehusbehandling, fordi legemiddelindustrien tar seg for godt betalt.
Og til sluttargumentet ditt:
Bullshit!
Så godt som hvert eneste U-land har siden avkolonialiseringen utviklet en økonomisk og politisk elite, som tjener helt syke mengder i forhold til sine landsmenn. Disse vil selvfølgelig ikke investere i sitt eget land, når de kan investere i ting som faktisk gir avkastning. Kapitalismen baserer seg netopp på at de rike skal bli rikere, og dermed blir som regel noen fattigere også
Vær snill og les deg opp på økonomisk teori før du uttaler deg om den igjen, for dette var virkelig helt på jordet.
For det første, jo, noen utnytter andre økonomisk på forskjellige måter. Dette er ulovlig (eller burde vært det). Når dette allikevel finner sted skyldes det en svakhet i rettsystemet, ikke i kapitalismen, og for å løse det må vi forbedre rettsystemet, ikke innskrenke kapitalismen.
Deretter noen ord om fattigdom. Fattigdom betyr at man ikke har råd til å dekke sine primære behov, og er en klart definert grense. Relativ fattigdom er et viktig begrep, men det betyr noe helt annet enn du innbiller deg at det betyr.
Som sagt måler man fattigdom i forhold til prisen på primærbehov,og disse endrer seg ikke etter hva de rikeste tjener. De endrer seg derimot etter inflasjonen, derfor er fattigdomsgrensen forskjellig fra land til land. Når prisnivået går opp, går fattigdomsgrensen også opp, derav relativ fattigdom.
Med andre ord er jeg overhodet ikke fattig i forhold til Kjell Inge Røkke. Jeg har mer enn nok til å dekke både primærbehov og de fleste sekundærbehov. Dette er ikke fattigdom, det er rikdom, uansett hvordan du snur og vender på det, eller hvor mange millioner Kjell Inge tjener.
Dessuten påvirker ikke rike mennesker inflasjonen, for rike mennesker handler ikke i vanlige butikker og presser derfor ikke prisene opp. Det som derimot påvirker inflasjonen er den årlige 2.2 % lønnsøkningen dere kjemper så hardt for, og som dere finansierer ved å trykke penger.
Men disse to er irrelevante i forhold til den verste feilen din; antagelsen om at når noen blir rikere blir andre fattigere. Denne påstanden er så bull at Intelligent Design fremstår som en gjennomtenkt, vitenskapelig teori i sammenligning.
Vi kan illustrere dette ved hjelp av to personer: person A og person B, som lever i intens fattigdom i en liten landsby der hver dag er en kamp for å overleve. Så en dag får person A jobb på McDonald's og en respektabel inntekt. Har person B blitt noe fattigere? Selvfølgelig ikke. Han er like lut fattig, og om person A deler fattigdommen er knekkende likegyldig.
Det samme gjelder land og kontinenter. Afrika var et kontinent med fattige stammefolk, og dette har ikke endret seg. Det er ikke slik at Afrika har blitt fattigere av Europeernes rikdom, de ville vært like lut fattige uten oss. Du kommer sikkert til å påpeke at Afrika har blitt mye, mye fattigere, så jeg kommer deg i forkjøpet. Afrika har blitt mye, mye fattigere, men dette skyldes imperialisme, undertrykkelse, sammenslåing av stammer og kulturer, korrupsjon, vold, krig, tyveri av naturressurser, mangel på en stat og et rettssystem, primitivitet samt tidenes verste subprime-lån. Ingen av disse faktorene har noe med kapitalisme og libertarianisme å gjøre.
Tilbake til våre fiktive personener, person A og person B. Person A påvirker som sagt ikke person B på noen negativ måte, forutsatt at han ikke forbryter seg mot ham, men han påvirker derimot person B på mange positive måter.
La oss for ordens skyld si at person A har gjort karriere og har en inntekt i millionklassen. Person A må for det første betale skatt for å finansiere trygd til person B, forutsatt at det finnes et sosialtrygdesystem i landet deres.
Deretter bruker han sikkert en del penger på seg selv, disse pengene skaffer selskapene han kjøper dem inntekter som de bl.a bruker på sine ansatte. Dette skaper økonomisk vekst, som kommer innbyggerne i landet til gode.
Etter det har han som regel to valg. Han kan sette pengene i banken. Dette øker tilbudet til penger, noe som fører til at renta blir lavere. Dermed kan andre låne pengene og bruke dem til å etablere seg selv eller på konsumvarer, som igjen skaper økonomisk vekst. Han kan også velge å investere pengene, dette fører til at selskapene blir mer verdt, noe som kommer selskapene til gode og til slutt landet til gode.
Det er allikevel lett å forstå hvor du får denne tankegangen fra. Du tenker deg at verden er som en kake man må dele på alle verdens innbyggere, slik at hvis noen får mer må andre få mindre. Dette er heldigvis helt feil. For det første har vi inflasjon, så pengemengden øker hele tiden. Derfor er denne argumentasjonen feil, selv hvis vi legger kake-tankegangen til grunn.
Men verden er ikke slik i det hele tatt. Penger har ingen reell verdi. Det som har reell verdi er råvarer, konsumvarer, intellektuelle varer og arbeidskraft. Det er sånn at økonomisk vekst fører til økt etterspørsel etter arbeidskraft. Dette fører til at flere mennesker kan ta del i velstanden, og det fører til en økt etterspørsel etter konsumvarer og intellektuelle varer. Når etterspørselen etter konsumvarer øker, øker etterspørselen etter råvarer. Dette er økonomisk vekst i praksis, og det er en meget, meget god sirkel. I stedet for å dele mer rettferdig på den ene kaken, baker man heller nye kaker.
Det siste argumentet ditt er det hold i, det har utviklet seg en økonomisk og politisk elite som tjener latterlig mye mer enn andre. La oss se på hvilke milder de bruker: Korrupsjon, vold, private hærer, tyveri av naturressurser, krig, barnesoldater, organisert kriminalitet...
Kaller du dette kapitalisme!? Det gjør ikke jeg.
PS: Hvis person A investerer pengene i et utenlandsk selskap, gir det fortsatt ingen negative konsekvenser for person B. Han er fortsatt like lut fattig.
Nei, Olve. Prissamarbeid endrer ikke det faktum at handel gavner begge parter. Prissamarbeid mellom frie aktører stabiliserer en riktig pris, og sikrer god ressursutnyttelse.
Forbruk skaper ikke økonomisk vekst. Verdiskapning gjør det. Verdiskapning er å tilføre markedet noe man får solgt med fortjeneste.
Riktig, har jeg hevdet det motsatte? Eller var kommentaren kanskje ikke ment til meg?
Legg inn en kommentar